*****
NAVNET SPYDEBERG ……………
Navnet Spydeberg, eller Spiotaberghi, er et gammelt navn. Allerede i 1342 finner vi navnet i nevnt i middelalderbrev. At man er på gammel i historisk grunn i Spydeberg er kanskje ingen stor overraskelse, men hva som er opphavet til kommunenavnet og kommunevåpenet er kanskje ikke så allment kjent.
Navn og opphav til navn har det opp igjennom tidene vært knyttet mange spørsmål til, og til de fleste stedsnavnene knytter det seg en historie. Stedsnavn kan i noen tilfeller beskrives som et speil som vender mot fortida. Det vender mot den tida og de omstendighetene som gjorde at navnet ble til. Noen navn er fra før vår tidsregning, de siste er fra våre dager, og nye kommer stadig til.
I dagens samfunn fungerer stedsnavn som adresser eller referansepunkter i verden. Historisk formidler stedsnavn kunnskap om topografiske, sosiale og andre forhold på den tida navnene ble til. Stedsnavn er også viktige som identitetsbærere. I Norge er det vanlig at når man skal presentere seg, sier man først hva man heter også sier man hvor man kommer fra. Med dette signaliserer man har tilhørighet til stedet.
Noen har kanskje reflektert over navnet Spydeberg og hvor det kommer fra. Navnet Spydeberg kommer av norrønt Spjótaberg. Navnets første ledd, Spjót, er det samme som dagens spyd. Den andre delen av navnet, berg, betyr nakent grunnfjell. Det antas at navnet er dannet med utgangpunkt i med de fremskytende spissene på høyden der den gamle prestegården lå ved Spydeberg kirke.
Selv om det opprinnelig var med utgangspunkt i naturens formasjoner Spydeberg fikk sitt navn, var det våpen som ble brukt som modell da kommunevåpenet ble tegnet i 1978. I forbindelse med en veiutbedring i 1905 på øvre Mørk, ble det funnet en gravhaug. I haugen ble det funnet en skjoldbule, rytterspore og munnbitt. Det ble også funnet en 25 cm lang spydspiss av jern. Denne spydspissen skal ha vært inspirasjonskilde for Truls Nygård som tegnet de tre spydspissene i Spydebergs kommunevåpen. Motivet består av tre sølv spydodder skrått oppad på rød bunn. Tre spydodder forteller også at det er tre kirkesogn i kommunen.
Kommunevåpenet er for øvrig kommunens eiendom og kan bare brukes av Spydebergs kommunale myndigheter i utøvelsen av sine gjøremål.
Spydeberg kommunes kommunevåpen fra 1978 til 2020.
(Spydeberg kommune ble 1. januar 2020 slått sammen med kommunene Askim, Eidsberg, Hobøl og Trøgstad. De fem kommunene utgjør nå Indre Østfold kommune).
Av Frode Aksel Molle
*****
FORHOLDENE I SPYDEBERG PÅ BEGYNNELSEN AV 1700 – TALLET.
I 1658 måtte Danmark/ Norge gi fra seg store landområder til Sverige. Men etter hvert ble den svenske stormakten svakere, og danskekongen ville prøve å ta tilbake de tapte landområdene. Nå startet ”den store nordiske krig”. Til dette trengtes det penger, og danskekongen skrev ut en rekke ekstraskatter. Sko-skatten fra 1711 er en av disse. Studerer man hva denne innbragte av penger her i bygda det året , vil tallene fortelle mye om forholdene for folkene her. Dette var en skatt på luksusgjenstander slik som: parykker, damenes pontanger (hodepynt), luksuskjøretøyer (karjoler) og sko. Dessuten skulle det betales skatt for tjenestefolk. En sjette-del av lønna skulle betales til kongen. Med dette skattetallet kan vi regne ut hvor mange tjenere det var på gårdene det året. Bonden sjøl sto ansvarlig for skatten.
For hvert par sko skulle betales 3 skilling. De fleste har oppgitt å ha 2 par sko. En mannlig tjener hadde årlig ca. 4 riksdaler i lønn. En tjenestegutt eller pike hadde som regel 3 riksdaler.
Ingen i Spydeberg betalte skatt av luksuskjøretøyer. Presten Boyesen betalte 3 daler for sin parykk og prestefruen 3 daler for sitt hodeplagg. Presteenken Stubs sønn betalte 2 daler for sin parykk. Klokker Hans Amundsen var gammel og sykelig og ble fritatt for skatten, mens sønnen Amund Hansen slapp med 1 daler fordi han var fattig. En præseptor (lærer) som bodde på prestegården måtte betale 2 daler.
Verdien av ei ku var på denne tiden ca. 3 daler.
Befolkningen her i bygda besto av: 1 geistlig embedsmann (presten) m/ frue, 1 presteenke, 1 præseptor (lærer) som bodde på prestegården, 2 embedsmannsdøtre (frøknene Roll på Haugen), 127 bønder og leilendinger (forpaktere) som drev gårdene i bygda, 35 familier som bodde på og var tilknyttet gårdene på en eller annen måte (vesentlig føderådsfolk), 40 husmenn, 55 tjenestedrenger hvorav 15 uten lønn, 80 tjenestepiker hvorav 10 uten lønn, og tilslutt 22 familier som leide rom på gårdene.
I alt var det 205 ektepar, 13 enker og 2 enkemenn som hadde 257 hjemmeværende barn som hadde sko (det vil si større barn).
I 1711 ble det født 35 barn, mens det døde 48. Dødeligheten var stor.
Vi får også opplysninger om militærvesenet her i bygda. Under den store nordiske krigen var det stor aktivitet i Spydeberg. Her fant vi 1 sjersant (offiser ved dragonregimentet), 2 korporaler (lavere offisersgrad), 2 tamburer (trommeslagere), 28 dragoner (ridende soldater), 20 landdragoner (soldater med gevær) og 63 soldater. De fleste militære kom fra husmannsstanden.
Spydeberg fikk også direkte føling med krigen. Vinteren 1716 rykket svenskekongen Karl 12. fram mot Christiania.Han brukte vinterveien som gikk over den islagte Øyeren og Lyseren. Christiania ble tatt, men Akershus festning holdt stand uten å bli inntatt. Nordmennene angrep stadig de svenske forsyningene som kom fra Sverige gjennom Spydeberg, og som svenskene var avhengige av. På tilbaketoget sommeren det året kom Karl 12. med 6 000 mann og skulle over Glomma ved Onstadsund. Her hadde nordmennene fjernet fergene. Svenskene tok seg til rette og bygde flåter av tømmer som var kjørt fram til Hovin kirke for at denne skulle repareres. Likeså tok de et nyoppsatt og upanelt hus på en av Åsheimgårdene og brukte det til flåter. Slik kom svenskene over elva.
Hvor mange mennesker bodde i Spydeberg omkring 1700? Vi har ingen folketellinger å holde oss til , så litt gjetning må det bli. Koppskatten (skatt pr. Hode) i 1645 innbragte 85 daler. Skatten pr. person var 8 skilling. Det gir 1020 personer som betalte denne skatten. Ifølge Wilse hadde bygda 1593 innbyggere i 1778, så det kan anslås at innbyggertallet var rundt 1300 omkring 1700. Bosettingen var spredt og tilknyttet gårdene og beliggenheten av disse. Enda finnes noen hus i Spydeberg som kan fortelle om hvorledes de bodde den gangen.
Matrikkelen er et offentlig skatteregister over eiendommer. Den bygger på den gamle landskylda som er den årlige leieavgiften som en leilending eller forpakter måtte betale til jordeieren. Denne avgiften var som regel 1/6 av bruttoavkastningen. Her på østlandet var det kornavlingen som lå til grunn for matrikkelens størrelse. Gårdens skyld ble kalt ”skippund tunge”. Et skippund tunge var 160 kg korn. Denne var igjen delt opp i 20 lispund.
Spydebergs samlede skyld var 148 skippund og 11 lispund.
I 1723 ble det utgitt en skattematrikkel for bygda, men den ble ikke tatt i bruk. Likevel forteller den noe om forholdene her det året. Bygda hadde da 95 fullgårder, 27 halvgårder og 7 fjerdingsbruk. Alle gårder som hadde 1 skippund eller mer ble betegnet som fullgård. Det var 40 husmannsplasser det året.
Matrikkelen viser at det var 291 hester, (hvorav 17 dragonhester), 997 kreaturer, sauer og geiter er ført under ett som 836 stk. Geiter er nevnt på 10 gårder og det er mest geiter sør i bygda (Sundby, Kleiver, Bøhren, Skjærsaker og ytterst i Mørk) og på Sandem og Mørk nord i bygda.
I 1723 var det 20 dragonkvarter her i bygda. På Skulberg, Dingstad, Voyen og Ramstad er ikke dragonhesten nevnt, så disse var antagelig ute i tjeneste. Dragonkvarterene var en hærordning fra 1692. De som påtok seg å holde en dragonhest, fikk en godtgjørelse på 10 riksdaler pr. år. Dragonhesten måtte være av en viss størrelse, måtte ikke være borte fra gården eller brukes i tungt arbeide. Dragonen skulle ha 7 daler av dette beløpet til mundering og vedlikehold av våpnene. Dragonen var gjerne en voksen sønn på gården, eller en dreng. Hvert år ble dragonkvarterene inspisert av høyere offiserer, og da måtte hest og utstyr være blankpusset og i orden.
Matrikkelen av 1665 forteller at det var: 228 hester, 946 kuer, 642 sauer og 35 geiter. Dette forteller oss at husdyrholdet ikke hadde forandret seg mye på 60 år.
Høyavlingen ble beregnet til 3064 lass. Det ble sådd 60 tønner blandkorn (bygg iblandet havre). Matrikkelen sier at dersom man ved å blande havre i byggsåingen, ville havren ha gjødslende effekt på bygget. Ved å nytte blandkorn fikk men 3 fold ved middels avling. Det vil si at avlingen ble ca. 180 tønner. 1 tønne = 145,8 kg. Det ble sådd 1221 tønner havre som ga 2,5 fold. Havreavlingen ble da på 3054 tønner. En snerpefri byggsort som egnet seg godt til ølbrygging kaltes Hommelhorn. Av denne sorten ble det sådd 10 tønner. Halvparten av gårdene sådde denne sorten, men den ga ikke store avlinger. Som regel sådde de 1 eller 2 settinger av dette kornet. 1 setting= 12,5 liter. Det ble også sådd 2 tønner hvete eller erter på 25 gårder. På Svenneby sådde de 1/8 tønne rug. Av lin og hamp ble det sådd 12 tønner. Bare 4 gårder gjorde ikke det.
Det går fram av matrikkelen at det var samsvar mellom eng og åker, det vil si mellom korn og ku. Hadde en bonde 5 kuer på båsen, ble det sådd 5 tønner havre. Det som var eng ble bare brukt som det og åkerjord var den samme år etter år. Dog skulle 1/3 eller ¼ av åkerjorda ligge brakk hvert år for at jorda skulle hvile. Det het seg også at når havrerisla ikke ga mer enn 3 korn, måtte jorda hvile.
En regner med at 1 tønne såkorn gikk med til 3 mål åkerland. Kornarealet her i bygda skulle da bli ca 4000 mål på den tida. Trekker man såkornet ifra avlingen blir det igjen 120 tønner blandkorn og 1830 tønner havre til mat. Det vil si at hver person hadde 1,5 tønne korn til mat i året. Avlingene varierte mye mer i gamle dager enn de gjør i dag. Hvert 3. år måtte man regne med hungersnød og noen import av matkorn til Spydeberg var nok meget uaktuelt på den tida.
Matrikkelen forteller oss også hvem som eide gårdene. I 1723 eide brukerne av gårdene eller bøndene halvparten av all jorda i bygda. Dette utgjorde 75 skippund. 23 skippund eller 1/6 av jorda eides av privatpersoner som ikke bodde på gården. Den største jordeieren av disse var en Solgård fra Son. Han var trelast handler og eide sagbruket på Bowim. Presten Boyesen var også en stor jordeier og eide 4,5 skippund. Danskekongen trengte penger og solgte i 1723 alle kirkene i Spydeberg og vestre Bøhler til general Coppeloug. Han ble da også en stor jordeier. Kirker i andre bygder og særlig bykirkene i Christiania var store jordeiere med hele 10 skippund. Prestebordsgodset her i bygda eide 12,5 skippund. Dette var eiendommer som tilhørte presteembedet her og som prestene hadde inntekten sin fra.
Når vi vet hvor stor skyld en gård har, kan vi lett regne ut hvor mye brukeren måtte betale i leie av gården.
Noen industri fantes ikke her , men 6 gårder hadde sager med kongelig bevilgning til å skjære planker og bord for salg. Tilsammen kunne disse sagene skjære 29 400 bord. 2 av sagene hadde egen sagmester og virksomheten ga nok arbeid til mange. Særlig vinterstid med kjøring av trelast til havnene ved Oslofjorde (Moss, Son og Drøbak).
Det fantes 14 møller. Møllene på Berger, Nestingen og Bowim hadde 2 par møllesteiner. Wilse forteller at møllesteinene var av hard granitt og kom fra Selbu ved Trondheim.
Av Syver Liverud
*****
KULTURMINNEREGISTRERING PÅ NETT
Kulturminneregistreringen i Spydeberg er et samarbeid mellom Spydeberg Historielag ( ved Onsdagsklubben) og Spydeberg Kommune, og som ble igangsatt for fire år siden. Det går i korthet ut på å kartfeste og dokumentere kulturminner ved hjelp av GPS og digitalt kamera. Historielaget står for innsamlingsarbeidet i ”marka”, mens kommunen skal sørge for innleggingen på internett. Hovedformålet med prosjektet er å kunne presentere kulturminnene på internett.
Både automatisk fredede kulturminner og lokale kulturminner (ikke fredede) skal registreres ved hjelp av GPS og digitalt kamera. De automatisk fredede kulturminnene er allerede registrert og ligger lagret i Riksantikvarens database, mens de lokale kulturminnene oftest ikke er registrert eller lagret noe fast sted. Men ofte besitter historielagene mye informasjon om lokale kulturminner. For det meste befinner denne informasjonen seg på papir og trenger å skrives inn på en datamaskin. Fremgangsmåten for registrering av de to ulike kulturminnene blir litt forskjellig
Automatisk fredede kulturminner: Dette er eksempelvis gravhauger, helleristninger, hulveier og andre kulturspor fra før år 1537. De aller fleste automatisk fredede kulturminnene er allerede registrert hos Riksantikvaren (i Askeladden), men oftest bare stedfestet og beskrivelsen meget kortfattet og strengt faglig. I mange tilfeller er også kartfestingen av de automatisk fredede kulturminnene unøyaktig eller kartfestingen mangler.
Lokale kulturminner: Dette kan være alt av kulturspor som det knytter seg minner til og som vi på en eller annen måte ønsker å bevare. Enten selve kulturminnet eller bare stedet det lå på og historiene omkring det. Lokale kulturminner kan for eksempel være husmannsplasser, damanlegg, hvelvbruer, bygninger, og andre kulturspor fra etter 1537, og dermed ikke automatisk fredet. Lokale kulturminner er som oftest både dårlig kartfestet og dokumentasjonen foreligger i beste fall i lokalhistoriske arkiver – og som oftest kun på papir. Her har verken Riksantikvaren eller andre myndigheter gjort noen systematisk registrering. Onsdagsklubben i Spydeberg har gjort et betydelig arbeid med å registrere husmannsplasser og lokale navn på jorder og andre lokaliteter, men det er bare på papir.
De ulike trinnene i denne prosessen er: Innsamling av dokumentasjon, koordinatfesting og fotografering(digitalt), og innlegging i kulturminnebasen.
Foregående bilder er bronsealder-røys på Lysefjell til venstre og bygdeborg fra Muråsen til høyre.
Det er de automatisk fredede kulturminnene som til nå er prioritert med registrering. Av nesten 200 objekter er pt. ca. 80% unnagjort. Hvert objekt kan f.eks. inneholde fra én til flere titalls graver, så det er et betydelig antall som finnes her i Spydeberg. Men registreringsarbeidet tar tid, spesielt med hensyn til den lange smale bygda vår. Det er 2,5 mil fra Enebakkdelet (en stor bronsealder-røys i Nordre Mørks skog), og ut til Ødegården på grensen til Skiptvet ( et gravfelt med 28 graver ved Trollerudåsen).
Til venstre et eksempel på GPS – måling og til høyre en rundgrav fra Grav/Vold.
Her er et eksempel på hvordan registreringen fortoner seg på Internett. Det finner man ved å gå inn på Spydeberg Kommunes hjemmesider, trykker på kart, og deretter på kulturminnekart og følger anvisningene som står der.
Her et eksempel på Bygdetunet (Hovsvangen) på nettet.
Gårdsnavn: Hov
Koordinat: Ø: 617768, N: 6613536, 22 EU89-UTM Sone 32
Synbarhet: Fullt ut synlig/gjenfinnbar i terrenget
Lok. nr. 78680 Bygdetunet (Hovsvangen) Spydeberg
http://kulturminnekart.no/ostfold/?x=279602&y=6618177
Kulturminneregistrering
KMtype: Offentlig bygning, Bygning,
Tilstand:
Ansvarlig etat: Spydeberg Kommune
Verneverdi:
Vern: Automatisk freda, KML 20.06.1968
Beskrivelse:
Langhaug. Godt markert, men ganske lav. Synes urørt. Gressvokst, en stor bjerk midt på, enkelte graner i ytterkantene. Haugen er orientert NNØ-SSV. L 11m, br 5m, h 0,4m. Ca 16m S for 1.: 2. Do langhaug.
Meget godt markert, synes urørt. Gressvokst med grantrær i kantene. Haugen er orientert N-S. L 14m, br 8m, h 1,3m. Kant i kant og Ø for 2.: 3. Do langhaug. Meget godt markert. Dette er den største av de tre 78680 b Side 1 Lok. nr. 78680 Bygdetunet (Hovsvangen) forts: Bygdetunet ble etablert før siste verdenskrig på et 5-6 da stort område i nærheten av en samling gravhauger.
På tunet står det 9 bygninger.
Disse er: – en 1600-talls hovedbygning (Hovstua) – Husmannslåve fra Kvardal under Bøler – Stabbur fra Løvestad – Kjone fra Nordre Mørk – Smie – Hjulmakerstue – Bryggerhus med skolestue fra Grini – Husmannstue fra Ramstad (Sørli) – Låve fra Huseby.
Samlingen teller omkring 1000 gjenstander, blant dem en sjelden rosemalt skyss-slede fra Haugen. På museumsområdet er det 3 langhauger, hvorav 2 er meget godt merket og den tredje er godt synlig. Haugene, den virker urørt, men er avflatet på toppen. Grunnfjellet kommer til syne både i N- og S-enden.
Haugen er mose- og gressvokst med 4 store bjerker i en sirkel på toppen. L 22m, br 15m, h 2m, orientert NS.
Høytliggende jorder, utsikt i S mot Hov, 19/2, og Ramstad, 20/1, og i Ø. Skog i N og NØ.
Ca 15m Ø for fylkesveien, 7m V for våningshus i tunet.
1 Gravhaug Datering: Jernalder
2 Gravhaug Datering: Jernalder
3 Gravhaug Datering: Jernalder
Tilhørende enkeltminner (3):
Litteratur
Rudjord, K. 1982: «Listaboka II, Gard og folk» Farsund kommune.Husmannsplassene er avmerket på kart s. 142, og vises på bilder fra 1948,s. 78 og 127.
Av Frode Aksel Molle
*****
JERNALDERGÅRDEN PÅ MOLLE/SKØYEN – E18 UTGRAVINGER
LINK TIL ARKELOGISKE UTGRAVNINGER PÅ SKØYEN/MOLLE ved prosjektleder Per Oskar Nybruget. (Klikk på «Rapporten»).